Rangleruta på Forbordsfjellet

Rangleruta på Forbordsfjellet oppstod på grunn av generell kjedsomhet den snøfattige jula 2020. Både i tiden før jul og i mellomjula hadde jeg vært på flere turer i nærområdet, langt inni skogen, utenfor stiene, tidvis i bratt terreng, men uten å finne det som jeg kanskje lette etter. Jeg fant noe på Forbordsfjellet 6. juledag, noe som ga meg angst og hjertebank, men også glede, mesteringsfølelse og tro på framtida. Jeg hadde ikke med tau, så ruta ble soloert fra bunn til topp, det er ikke vanskeligere enn som så. Men å gå ruta uten tau forutsetter tidvis dyp konsentrasjon, en stødig fot og fjellkunnskap.

Løse steiner, lav, mose, regn og uvær, ville dyr, jordskjelv og atomangrep er alle faktorer som kan påvirke balansen i regnskapet, og et fall kan potensielt være langt og farlig, selv om ruta er relativt enkel. Jeg anslår den til grad 3, altså en grad som erfarne fjellfolk kanskje kan vurdere å gå uten sikringsmidler, mens alle andre bør vurdere sikring. Men det er ditt valg, ditt ansvar.

Det er også mulig å gå rundt problemene til lettere terreng, men da er kanskje noe av poenget borte. Dette er én rute, én veibeskrivelse, men det finnes garantert flere andre muligheter fra samme parkeringsplass til samme topp, mange variasjoner. Slå deg løs, fjellet er stort.

Jeg gjentok ruta våren 2021, og begynte også å rydde unna litt løse steiner og mose som grodde på utsatte steder. Jo høyere opp jeg kom, jo mindre rydding trengtes. Fjellet er overraskende fast og fint, ikke sånn vanlig stjørdalsskifer som faller fra hverandre bare man ser hardt på det. De to nederste sekvensene, Skrenten og Klippa, er to frittstående problemer nede i skogen som trengte litt ekstra rydding. Der var det mye ineressant under et tykt moselag. Klatrekompis Ingar Mehus hjalp meg med ryddinga på Klippa, så tusen takk for det. Ingar var også med og gikk hele ruta i lag med meg, min tredje tur på hele ruta, og Ingar sin første, og vi hadde en spennede dag på sørvendt fjell med fantastisk utsikt.

Jeg har laget en tekst, en slags veibeskrivelse, og også samtidig tegnet inn ruta på et kart. Jeg tror ruta er tegnet inn temmelig nøyaktig på kartet, men slikt er vanskelig i bratt terreng med tette høydekvoter. Beskrivelsen og kartet i lag bør likevel være et godt nok hjelpemiddel til å finne fram.

Rangleruta er det navnet antyder, en tinderanglerute, en vei opp fjellet som er mer moro, spennende og interessant enn veien eller stien. Variasjonene er mange, fra vertikalt fjell til sva, bratte mosebakker og tett skog. Det er ikke Trollheimen eller Hurrungane, absolutt ikke, men det er rett rundt hjørnet for der jeg bor. Det er verdt mye. Dette er en ettermiddagstur eller søndagstur, en tur der man ikke trenger å måtte drasse med seg telt og frysetørket mat. Samtidig er Forbordsfjellet et populært turområde og nesten over alt treffer du folk med mål om å komme til toppen, få bedre kondis, plukke sopp og bær eller finne en turpost. Bortsett fra akkurat her. Her får du være i fred. Og det er for mange verdt sin vekt i bitcoin.

Tau!

Håvard Flatmo

Beskrivelse og kart over Rangleruta

Organisert klatring for voksne over 19år

Vi har endelig nå fått starte klatring for voksne i Stjørdalshallen på onsdager kl. 19.15-21.30
For å delta, må du ha betalt medlemskontigent i Stjørdal Klatreklubb for 2021, og registrere deg i Spond. Når man har registrert seg, kan man melde seg på klatrekveld for voksne. Dette gjøres for å opprettholde nasjonale smittevern krav på maks antall 10 deltagere pr. kveld, og registering av smittesporing.Mer om klubbens smittevern tiltak blir løpende oppdatert i Spond.
I henhold til smittevern tiltak er alle dører i Stjørdalshallen låst, og hallvakt slipper inn deltagere i samlet gruppe gjennom døren ved svømmehallen tidligst 10. minutter før treningsstart. Selve klatreaktiviteten vi skje i egen regi, men det vil være en ansvarlig klatreleder til stede, da det er organisert klubbaktivitet.Merk at dette er et tilbud for SKK sine medlemmer, og er reservert for de over 19år i første omgang da det er svært begrenset maks antall deltagere.For å komme i gang med Spond, klikk på denne lenken for å registrere deg, eller hvis du alt er bruker av Spond, bli med i SKK sin gruppe. https://group.spond.com/QPEOF

Årsmøte 2021

Dato: Onsdag 17.Mars 2021
Klokken: 19:00
Sted: STJØRDALSHALLEN, MØTEROM ELGEN

SAKSLISTE

1. Valg av møteleder og referent.

2. Godkjenne de stemmeberettigede.

3. Godkjenning av innkalling og saksliste.

4. Årsberetning for 2020

5. Gjennomgang og godkjenning av regnskap 2020

6. Budsjettforslag 2021

7. Medlemsavgift

8. Valg av styre.

9. Innkomne saker.
9.1. Autobelay på Speedvegg.
9.2. Åpning for klatring for voksne.

Vel møtt!
Styret i Stjørdal klatreklubb

Innkalling til årsmøte 2021

Styret innkaller herved til årsmøte i Stjørdal klatreklubb.

Årsmøtet avholdes Onsdag den 17. Mars kl 19.00 på et møterom i Stjørdalshallen. Hvilket møterom det blir, vil bli publisert på Facebook siden vår Stjørdal klatreklubb, i tillegg til at det blir sendt ut mail. Satser på å kunne avholde møte fysisk, men må tilpasse oss eventuelle koronatiltak.

Saker som et medlem ønsker å ta opp på årsmøtet, må sendes styret senest 3. Mars til stjordal_klatreklubb@live.no

Fullstendig sakliste vil bli sendt ut på mail og lagt ut på vår Facebook gruppe senest 1.uke før årsmøte.

For å ha stemmerett må medlemmet ha fylt 15 år, vært medlem av Stjørdal klatreklubb i minst én måned. Medlemmer under 15 år har møte- og forslagsrett.

Det er også sendt ut innkallelse per e-post, men flere har fått denne i spam folderen sin.


Velkommen til årsmøte!

Med vennlig hilsen
Styret SKK

Bolting av nye ruter

I strålende vintersol og bitende -9c har Lars Audun, Odd Erik og Jeanette tatt turen ut i Storvika og boltet noen nye ruter.

Det skal være fire nye linjer som er ferdige limt i dag, og flere linjer som er borret i forskjellige vanskelighetsgrader.

Merk at nylimte bolter trenger en tre dager for å herdes før de kan brukes, spesielt i denne kulden vi har nå. Nylimte ruter er som regel merket med en plastikkbit på første bolt.

Hva er det Lars Audun har funnet på New Wave..?

Boltegjengen hinter også til at det er noe i gjerde på New Wave på Lånke.. Blir spennende å se til våren!

Limbolter

Takk for innsatsen!

Bildene er lånt av Jeanette Wagelid med tillatelse.

Teater i Storvika

I perioden 14. september til 14. oktober har Yggdrasil Teater leid området «Litjvika» som omfatter hele området nord i Storvika. På grunn av at det øves med båt, åpen ild og våpen, har de fått tilatelse av kommunen og fylket i samråd med brann og politi å avstenge området om nødvendig på grunn av sikkerhet. Dette omfatter alle rutene i sektoren «Privaten» «Hjerteveggen» og «Svaveggen». Området er avgrenset med sperretape i skillet mellom Storvika og Litjvika. De har bedt klubben å formidle dette, samt å be om forståelse for at området er avsperret i denne perioden. For mer info om Yggdrasil Teater, gå til http://www.yggdrasil-teater.no

Livet er jo best når det kiler litt

Det var i den tiden vi gikk omkring i ensomhet, holdt avstand til hverandre, hamstret hermetikk, skvatt da vi møttes mellom hyllereolene i butikken, noen skrev «stay the fuck home» på sosiale medier, vi ble nektet tilgang til våre andre hjem på fjell og langs fjord så fremt hjemmene lå i andre kommuner enn våre egne, vi fryktet viruset og vi vasket hendene, ofte, i både såpe og sprit. Det var nettopp i denne tiden jeg vandret rundt i skogene og lette etter veien ut av ensomheten, veien opp, veien som kunne få tankene unna at ungene ble nektet adgang til skolene, klassekameratene, parkene, idrettsarenaene, gleden, friheten, at bedrifter gikk konkurs og at arbeidsledigheten ble rekordhøy, at økonomien var på vei til helvete, og at privat sektor ble overlatt til seg selv. Jeg lette etter veien videre, veien opp, veien opp fjellet. Og fant den i et skogholt ovenfor Ree gård, noen hundre meter opp grusveien til Beistadgrenda. Hvem skulle tro at meningen med livet kunne finnes så nært, i sykkelavstand, i gåavstand faktisk, fra de isolerte hjemmene i det som egentlig bare er et stort byggefelt, Stjørdal sentrum.

Jeg strakk ut ei hand og fant Professoren, idrettsuniversitetets og idrettsuniversets wonderboy, legenden fra Store Vengetind, selveste Sysifos som kjemper videre uavhengig  fjellets og steinens voldsomme overmakt. Professoren tok handa mi på strak arm og ble med på ekspedisjonen inn i det ukjente, mellom einerbusk og tornekratt, gjennom mosedotter og løsgods. Her var ingen ambolt hvorpå gudene kunne hamre, her var løse skiferflak, grus og jord. Med sag, kniv og stålbørste ryddet vi oss vei, steg for steg, tak for tak, støvet trengte inn i neseborene, vi svettet salte strømmer, blod rant fra hendene, aldri hadde vi det så godt som dette.

Senere kom Obersten, Trollfar og Harelosen med hver sine børster, flere tau, og vi var med ett en hel gjeng som hang og slang, noen ganger med gledesrop og seiershyl, andre ganger med skrekkfyllt fryd etter et fall med hodet ned og føttene opp, kun sikret i en enslig liten kile i et trangt lite riss, som tok tak da vi trengte det som mest. Stålbørstene lignet mer og mer på sveisen til en middelaldrende mann med mange frustrasjoner i livet, men fjellet åpenbarte seg mer og mer under et belegg av tilårskomment lav og bratte mosesenger. Vi børstet støvet av det gamle fjellet som hadde sett fortida på nært hold, den gang vikingene sloss på sletta nedenfor, da den lokale småkongen Birger av Varnes ble nedkjempet av selveste Harald Hårfagre, den gang helleristningenes budskap ble hamret for første gang, den gang det første mennesket barbent kryssa Stjørdalselva. Vi børstet støvet av fortida, for framtida si skyld.

Under den store hetebølgen i juni 2020 gjorde vi oss ferdig, midlertidig ferdig må sies, det er fortsatt ruter å finne, små tak å holde i, men vi kunne ikke holde munn lenger, vi måtte fortelle, vise fram lysglimtet i koronaens tid, vi ville legge ut bilder på sosiale medier, klatrefører over det vertikale tivoli, lekeplassen for tolvåringene som aldri ble voksne, som sprang rundt i skogen og lekte cowboy og innfødte amerikanere. Vi ville dele denne berørte natur slik at den kan berøres av enda fler som en hyllest til den norske allemannsretten, friluftslivets gleder, turistforeningen og det norske flagg. Og ikke en metallbit står i fjellet, ikke en bolt, alt er klatret og skal klatres på tradisjonelt vis med kiler, slynger og generell dødsangst.

Det er nok ruter på Ree til at dette kan fungere som en fjelltur, selv om det ikke er noen topp, noen tinde, ingen varde, men følelsen av fjellet kan man ha likevel, der man står alene på en standplass, ser over tretoppene, kjenner taudraget, hører vindsuset, frykter regnskyen som kommer inn dalen. La oss kalle det en øvelse for de store bestigninger, et sted å starte sesongen, varme opp, ta med seg den rustne makkeren og drille rutinene. Alle fjell kan ikke være Stetind. Noen må ta kjærlig vare på de undertrykte fjellene også, de som aldri blir fotografert av turistene, som den flekkete bananen i butikken som aldri blir kjøpt, og husk at det er de svarteste bananene som er de søteste.

Nyt fjellfølelsen. Vær forsiktig. Men ikke for forsiktig. Livet er jo best når det kiler litt.

Tau!

av Håvard Flatmo